Skal man lykkes med et kommersielt nettsted, er det viktig at man har en bærekraftig forretningsmodell i bunnen. Kort sagt: Man må vite hvordan man egentlig har tenkt å tjene penger på nettstedet.

De vanligste forretningsmodellene er disse:

• Å drive nettbutikk
  - man tjener penger på å selge varer på nett.
• Å ha et markedsføringsnettsted
  - man tjener penger på å bruke nettstedet som en markedsføringskanal for bedriftens varer og tjenester.
• Å ha et selvbetjeningsnettsted
  - man tjener penger på at kundene driver selvbetjening på nett.
• Å drive en nettavis eller et nettmagasin
  - man lever av å selge annonser på egne sider.
• Å ha et underholdningsnettsted
  - bruker betaler for tjenesten.
• Å selge innhold
  - bruker betaler for tilgang.
• Å ha et affiliate-nettsted
  - man tjener penger på å skaffe trafikk til samarbeidspartnere som selger varer eller tjenester.
• Å drive med innholdsbasert salg
  - man skaffer trafikk til andre nettsider drevet av en selv, der man tjener penger på salg eller markedsføring.

Hvordan velge forretningsmodell?

Hva slags forretningsmodell man velger legger også føringer for hvilke verktøy man trenger. Her er et flytdiagram som man kan bruke for å finne ut hva slags verktøy man trenger for å etablere salgs- eller markedsføringsweb:

Innholdsbasert salg er forretningsmodellen der man produserer innhold med det for øye å ende opp med å selge noe – men ikke selve innholdet. Å basere seg på innholdsbasert salg er egentlig det samme som å lage et affiliatenettsted, bare at den leverandøren man anbefaler er en selv.

Det finnes svært mange som har benyttet en slik forretningsmodell med suksess. Her er noen eksempler fra virkelige, norske nettsider:

• Jotun. Malingsprodusenten som har laget gratis, online verktøy der du kan ekperimentere med forskjellige fargevalg på hus og interiører.
• Dine Beslutninger. Kredittopplysningsselskapet som driver en nettressurs om bedre forretningsbeslutninger.
• Plantasjen. Hagebutikkkjeden som har laget planteleksikon.
• Korrekturavdelingen.no Den private språkkonsulenten som har etablert en nettressurs om rettskriving (som forøvrig etter vår mening er vesentlig bedre enn Språkrådet sin).
• Cpunktet.no Forhandleren av erotiske artikler som har laget nettmagasin.

Disse er bare noen av mange, mange slike nettsteder.

Content is king

Uttrykket “content is king” har vært en munnhell på web siden mediet var nytt. Og det er ikke så rart, fordi det faktisk er innholdet som brukere etterspør på web.

For å forstå hvorfor dette er så viktig må man se forskjellen på “push-kommunikasjon” og “pull-kommunikasjon”:

1. Push-kommunikasjon er når du forsøker å “dytte” (push = dytte) et budskap på en bruker som i utgangspunktet er ute etter noe helt annet. Tradisjonelle annonser, for eksempel på TV eller i aviser, er typisk push-kommunikasjon.
2. Det motsatte er altså pull-kommunikasjon, der brukeren i stedet selv “henter” (pull = dra, trekke) den informasjonen han er ute etter. Web er et typisk pull-medium.

Web er altså i sin natur et pull-medium, der brukerne selv etterspør den informasjonen de er interesserte i.

Brukere benytter i overveldende stor grad søkemotorer når de leter etter informasjon. Søkemotorer indekserer tekst og har prioriteringsalgoritmer som favoriserer nettsteder med mye tekst = mye relevant informasjon. Lager man sider med mye tekstlig informasjon kan man dermed få svært mye gratis trafikk fra søkemotorer.

Denne trafikken kan man så i neste omgang søke å konvertere til salg. I klartekst: Av de brukere som kommer inn til siden for å finne informasjon vil det alltid være noen som også er interessert i å kjøpe. Har man noe å selge som på ett eller annet nivå er kompetanseserelatert, vil altså innholdsbasert salg være en svært kosteffektiv forretningsmodell.

Investeringsbehov

Det er selvfølgelig ikke gratis å lage et innholdsnettsted. Men driver man i et større firma kan man med fordel se på kostnader til utvikling og vedlikehold av innhold som markedsføringsutgifter, fordi det egentlig er en måte å drive søkemotormarkedsføring.

Da kan man for eksempel sammenligne bruken av 50 000 kroner slik:

Pris for bannerannonse; for eksempel 1 dag på underliggende side på VG = ca kr 50 000. Resultat av en slik annonse – kanskje 1000 klikk inn i løpet av 1 dag, deretter praktisk talt ingen ting.
Pris for avisannonse; for eksempel 1/4 side i Aftenposten = ca kr 50 000. Resultat av en slik annonse – kanskje 500 besøk inn på websiden i løpet av 1-2 dager, deretter praktisk talt ingen ting.
Pris for innholdsproduksjon; for eksempel kr 50 000 som vil kunne gi ca 20 artikler fra en frilanser som skriver for web, eller kanskje enda mer ved bruk av egen stab. 20 slike artikler på et godt søkemotoroptimalisert malverk vil kunne gi for eksempel 50 klikk inn per dag fra søkemotorer. Dette gir i underkant av 20 000 klikk inn til websiden over et år – og det skal svært lite til å vedlikeholde denne effekten over flere år.

Med andre ord: Å investere i innholdsproduksjon kan være svært lønnsomt, til og med om man gjør det på dyrest måte ved å kjøpe tekst fra frilans-forfattere. (Er du interessert i å kjøpe frilanstjenester, kan du forøvrig søke i den norske Frilansbasen.)

Bruker du egne krefter til å produsere tekstene får du enda større gevinst i og med at produksjonsprisen blir lavere og du får i tillegg maksimal eksponering av bedriftens egen fagkompetanse.

Forretningsmodellen som går ut på å ta betalt for innhold er ikke ny på web. Gjort riktig kan den dessuten fungere svært godt, og lønnsomhetspotensialet er høyt. Å ta betalt for innhold kan fungere på mange måter.

Her er noen eksempler:

• Aviser som tar betalt per mobiltelefon for et pdf-eksemplar av dagens avis.
• Salg av e-bøker.
• Salg av rapporter.
• Salg av tilgang til lukkede nettressurser.
• Salg av musikkfiler / MP3.
• Salg av designmaler.
• Salg av tilgang til enkeltartikler med mikrobetaling (som regel via SMS).

Denne forretningsmodellen er også beslektet med forretningsmodellen som er vanlig for underholdningssider, der man tar betalt av bruker for blant annet online spill. En annen tilgrensende forretningsmodell er nettbutikk med salg av elektroniske produkter. Klare skiller finnes det ikke mellom forretningsmodellene – man kan gjerne ha et nettsted som ligger i overlapp mellom flere modeller.

Høyt lønnsomhetspotensiale

Det fine med å selge innhold er at det som regel er snakk om å selge en vare som er elektronisk distribuert. Dette betyr for det første at det er mulig å sette opp en “automatisk nettbutikk” som driver seg selv helt uten menneskelig vedlikehold.

For det andre betyr handel med elektroniske produkter at man ikke har noen utgifter knyttet til verken eksemplarproduksjon eller forsendelse. Produksjonskostnaden knytter seg til utvikling av originalen, og når denne først er dekket opp vil ytterligere salg gi nesten ren gevinst.

Sagt på en annen måte får man altså en kostnadsutvikling per eksemplar som ser slik ut:

Denne kurven forklarer også det fenomenet som er velkjent i IT-verdenen, nemlig at prisen på software (som er et elektronisk produkt) synker over tid.

I og med at prisen ut til bruker for et elektronisk produkt i hvert fall over et enkelt års perspektiv holdes konstant, vil altså dekningsgraden stige voldsomt så snart den opprinnelige investeringen er dekket inn.

Relativ betalingsvilje

Det er imidlertid verd å merke seg at brukernes betalingsvilje kan være svært relativ, avhengig av hva som er den opplevde verdien av produktet. For eksempel kan det være vanskelig å få en bruker til å betale 10 kroner over mobiltelefon for et .pdf-eksemplar av dagens avis, mens den samme brukeren kan være fullt villig til å betale to tusen kroner for en elektronisk fagrapport.

Å legge seg på riktig prispunkt for det produktet man selger blir derfor viktig. Prisen må som regel sees i sammenheng med den verdi produktet skaper for bruker. Ser man eksempelet over (avis vs fagrapport) i dette lyset blir det også tydelig hvorfor betalingsviljen er så forskjellig:

1. Verdien av dagens avis = Gjør bruker oppdatert på nyhetene, men det samme kan fåes gratis mange steder på nett.
2. Verdien av en fagrapport = Setter bruker i stand til å øke sin inntjening, og har derfor en langt høyere kroneverdi.

De svært velansette internasjonale konsulentselskapene Gartner og Forrester selger begge en rekke elektroniske rapporter via web. Prisen på slike rapporter varierer fra noen hundre til noen tusen dollar per stykk.

Mikrotransaksjoner

I web-mediets barndom knyttet de fleste tanker rundt salg av innhold seg til det som kalles “mikrotransaksjoner” – man så for seg at bruker kunne tenkes å betale en liten sum (for eksempel 1 øre) per side han leste på web. Det ble satt i gang mange eksperimenter for å gjøre det mulig å overføre penger på dette nivået. Vanlige betalingsløsninger koster jo mye mer per transaksjon enn det som i dette tilfellet er beløpet som skal overføres.

Etter hvert som det ble klart at brukernes betalingsvilje var liten for denne typen transaksjoner, forandret forretningsmodellene seg og de fleste eksperimenter med mikrotransaksjoner ble skrinlagt. En rest av denne tanken er imidlertid blitt igjen, og det er det som i dag knytter seg til å ta betalt per mobiltelefon.

I noen tilfeller kan slike betalingsmodeller fungere godt, for eksempel når det gjelder å sette opp varslinger og lignende. Er du interessert i denne formen for innholdssalg kan du lese mer om PayEx mobilhandel.

Problemet med å ta betalt for innhold side-for-side i dag, er altså at brukers betalingsvilje som regel ikke er til stede. Det betyr imidlertid ikke at det ikke er mulig å ta betalt per sidevisning for innhold på web, men den modellen som da benyttes er annonsesalg. Annonsesalg gjør det mulig at innholdsleverandøren tjener penger per visning, samtidig som innholdet blir gratis for bruker.

Premium content

Den mest lønnsomme modellen for salg av innhold er imidlertid ikke det å ta en liten pris på hver enkelt sidevisning, men det å ta mye betalt for innhold som i seg selv har en stor verdi – det som ofte kalles “premium content”.

Salg av premium content kan ta mange former, for eksempel:

• Salg av rapporter, som omtalt tidligere i denne artikkelen
• Salg av tilgang til lukkede nettsteder, som for eksempel SecretsToTheirSuccess.com
• Salg av tilgang til eksklusive intervjuer og tips, som for eksempel 50 Lessons.
• Salg av forskjellige former for business intelligence

Den virkelige fordelen med å selge premium content er nettopp at den er “premium” – det er et kvalitetsprodukt med høy verdi, og prisen kan settes deretter.

Når man da vet at kostnaden til eksemplarfremstilling og distribusjon er lik null etter at den opprinnelige utviklingskostnaden er dekket inn (og denne behøver heller ikke å ha vært spesielt stor i utgangspunktet), er det ikke vanskelig å se at dette kan være en svært gunstig forretningsmulighet.

Forretningsmodellen affiliates har to forskjellige aspekter, avhengig av om du selv er annonsør eller affiliate.

Forskjellen er følgende:

• Annonsør: Du ønsker å selge dine varer/tjenester gjennom et affiliate-nettverk.
• Affiliate: Du driver et nettsted og ønsker å tjene penger på å anbefale andres varer eller tjenester gjennom din side.

Vi skal se nærmere på affiliate-modeller fra begge sider i det påfølgende.

Affiliate for annonsører

Affiliate-markedsføring som salgskanal er først og fremst aktuelt for deg som har en webside hvor du selger varer eller tjenester. Affiliate-markedsføring fungerer da slik at du får andre til å anbefale ditt produkt til sine brukere, og så betaler dem en viss prosent av salgsprisen på de salgene som kommer gjennom dem.

På web er dette spesielt effektivt, fordi en anbefaling ikke behøver å bestå av mer enn en lenke, og det er enkelt å spore hvilke kunder som kommer fra hvilke websider, slik at rette vedkommende kan få sin provisjon.

Figuren under viser hvordan affiliate-markedsføring fungerer:

Affiliate-markedsføring gir flere muligheter til å tjene penger på web:

1. For den som selger varer og tjenester, er affiliate-markedsføring en god og kosteffektiv markedsføringskanal. Fordi du bare betaler provisjon på faktiske salg, er det også både risiko- og investeringsfritt.
2. For den som har en webside med en viss trafikk, er affiliate-markedsføring en mulighet til å tjene penger på å anbefale andres varer og tjenester.

Affiliate-nettverk

Internasjonalt finnes det en rekke nettverk for affiliate-markedsføring, der de som har varer å selge og de som ønsker å tjene penger på websiden, uten at man behøver å ha egne produkter å selge.

Her er noen av de internasjonale nettverkene:

• Commission Junction (verdens største affiliate-nettverk)
• Linkshare (mindre enn Commission Junction, men enklere å komme inn)
• MyReferer Network (tillater privare hjemmesider i nettverket)
• IncentaClick
• Forex Affiliate

… og mange andre

Her i Norge finnes nettverket Euroads der det er enkelt å melde seg på. Det er heller ingen grunn til ikke å benytte et internasjonalt nettverk selv om du driver en norsk webside, spesielt ikke hvis du ønsker å selge dine varer utenlands.

Hvordan bli affiliate

Hvordan affiliate-modellen fungerer for den som er affiliate kan du lese mer om i seksjonen om “Pengemaskiner”, på siden som heter bli affiliate. Her vil du også få en temmelig detaljert forklaring på hvordan du går fram for å sette opp et affiliate-nettsted.

Denne forretningsmodellen omfatter nettbaserte underholdningstjenester som brukeren selv betaler for å benytte.

Dette betyr at kategorien blant annet omfatter:

• Online spill
• Poker- og betting-tjenester
• Betalte dating-tjenester
• Online bingo
• Virtual reality
• Pornografiske tjenester

Man kan også argumentere for at dette i bunn og grunn er den samme forretningsmodellen som den som ellers knytter seg til salg av innhold. Forskjellen er imidlertid at den typen underholdningswebber som man her sikter til som oftest tilbyr en eller annen form for interaktivitet, mens rent innholdssalg som regel knytter seg til tekster, for eksempel salg av e-bøker, rapporter og lignende.

Krevende webutvikling

Denne typen tjenester er blant de som krever størst investeringer å sette opp på web. Fordi interaktivitet er en del av tilbudet, og fordi konkurransesituasjonen er slik at man må være bedre, raskere og mer brukervennlig enn ganske mange andre tjenester på markedet, kommer man som regel ikke utenom programmering av egen funksjonalitet.

Slik programmering kan naturligvis gjøres i eget firma – eller, hvis kompetansen i selskapet ikke omfatter denne typen utvikling, kan man outsource oppgaven, for eksempel gjennom en tjeneste som Elance.

Norge har også et miljø for spillprogrammering som hevder seg helt i toppen internasjonalt. Dette miljøet sentrerer seg rundt selskapet FunCom, som blant annet har utviklet suksess-spillene Anarchy Online og Age of Conan. Begge disse spillene er eksempler på kommersielle online underholdnings-tjenester basert på betalt deltagelse.

Inntjening etter bruk

Som for alle web-baserte forretningsmodeller gjelder det også her at inntjeningen er direkte proporsjonal med trafikken til sidene. I forhold til nettaviser/annonsesalg har man imidlertid, for underholdningstjenester, som regel en langt høyere inntjening per bruker. Dette betyr også at det totale antallet brukere som skal til for at inntjeningen skal “bli noe å leve av” er lavere.

Kravene til investeringer i teknisk utvikling er imidlertid altså som regel langt høyere.

Forretningsmodellen nettavis omfatter nettsteder som tjener penger på å selge annonseeksponeringer på egne sider.
Dette behøver naturligvis ikke å være en nettavis – det kan også være nettmagasiner, nettsamfunn, nettressurser eller for den sakens skyld underholdningstjenester. Poenget er at inntjeningen knytter seg til annonsesalg.

Inntjening krever trafikk

Å leve av å selge annonser krever en rimelig stor brukermasse. Tjener man for eksempel 50 øre per sidevisning (dette betyr at man selger flere annonser på siden, og at annonsene faktisk blir solgt) er det enkelt å regne ut at det krever for eksempel 100 000 sidevisninger per måned for å tjene 50 000 kroner.

100 000 sidevisninger tilsvarer kanskje ca 50 000 unike brukere per måned – et tall som ikke er uoppnåelig, men som altså krever litt.

Vil du sammenligne trafikktallene dine med andres? Klikk her for å se Gallups toppliste med oversikt over hvor mye trafikk de store nettavisene har.

Salgsapparat

I tillegg til å ha trafikk, trenger man et salgsapparat som sørger for at annonsene faktisk blir solgt. Er man stor nok, har man egne selgere til dette. Har man ikke det, lønner det seg å knytte seg til et annonsenettverk, for eksempel AdLink.

AdSense

En annen måte å skaffe seg annonseinntekter på, er gjennom å ta inn Google-annonser på egne sider:

Google har en mengde nyttig informasjon på sine sider om hvordan du kan tjene penger på annonsesalg med AdSense.

Klikk her for mer informasjon om Google AdSense.

Med en selvbetjeningsweb tjener du penger fordi bruker avlaster organisasjonen med å gjøre noe av arbeidet selv via websiden.

En slik selvbetjeningsweb kan være ekstremt lønnsom for en bedrift. Et større norsk forsikringsselskap har for eksempel kalkulert med at deres bedriftsportal sparer bedriften arbeid tilsvarende 25 hele stillinger. Med en gjennomsnittlig årslønn på 350 000 kroner pluss avgifter, tilsvarer dette en kroneverdi på over 10 millioner kroner, hvert eneste år.

I tillegg til at selvbetjeningswebber er god økonomi for bedriften er de også ofte god kundeservice for bedriftens kunder.

Brukere liker gjerne muligheten til å ordne ting selv når dette betyr at man kan betale regninger søndag formiddag eller konfigurere sin webstatistikk slik man selv ønsker.

Noen eksempler på selvbetjeningswebber og selvbetjeningsfunksjonalitet er:

• Nettbanker
• Online kundesenter
• Pakkesporingstjenester
• Postnummersøk
• Sammenligningstjenester
• Priskalkulatorer
• Oppslagsverk
• Oversettelsestjenester

… og mye mer

Som regel etablerer man denne typen tjenester for å avlaste andre deler av organisasjonen. På den måten kan man si at mange informasjonswebber også er en slags selvbetjeningswebber, i og med at de tillater bruker å selvbetjene seg til informasjon.

Selvbetjeningswebben sparer organisasjonen for mange rutinehenvendelser. Men et viktig råd er dette: Suppler selvbetjeningswebben med menneskelige kundebehandlere for de kundene som heller vil ringe eller som trenger spesiell hjelp.

Brukervennlighet forretningskritisk

For betjeningswebber er ofte brukervennligheten fullstendig forretningskritisk. Brukerne kjenner ikke til bedriftens interne tankegang, så det er viktig at man bruker et folkelig språk heller enn fagguttrykk i lenker og menypunkter. I tillegg må all funksjonalitet brukertestes nøye, slik at man vet at det er enkelt og intuitivt å bruke for “vanlige mennesker”.

Forretningsmodellen for en markedsføringsweb er enkel

Du bruker websiden som en markedsføringskanal der du promoterer dine varer og/eller tjenester.
Websiden får brukere til å kontakte selskapet. Selve inntjeningen kommer i annen rekke, når brukere som har meldt sin interesse via websiden endelig kjøper noe av bedriften.

En markedsføringsweb gir typisk ikke brukeren mulighet til å bestille produkter (da er det en nettbutikk). Det er likevel ting avsender ønsker at brukeren skal gjøre på en – det vanligste er at man bruker en slik web til å høste leads, altså få brukeren til å melde sin interesse for bedriftens varer eller tjenester.

Når du har en slik forretningsmodell, er det flere ting som er viktige

• Du må gi brukeren all informasjon han trenger for å beslutte at han ønsker å bruke deg – dette betyr som regel også å oppgi priser.
• Mange forskjellige sider må peke inn mot kontaktformularet.
• Kontaktformularet må være enkelt.
• Du bør gi brukeren mulighet til å kontakte deg på andre måter enn via formularet.
• Du bør oppgi en viss responsfrist – jo raskere jo bedre.
• Du må passe på at du løpende følger opp henvendelsene, slik at brukeren raskt blir fulgt opp.
• Noen har også gode erfaringer med å tilby live chat fra markedsføringswebben, i hvert fall i vanlig åpningstid.

Dette gjør det enda enklere for bruker å ta kontakt:

Eksempel på hvordan webchat kan presenteres på en webside

Den største leverandøren av slike systemer i Norge er eDialog 24.

Verdien

Når man skal måle verdien av en markedsføringsweb definerer man som regel en konvertering som et innsendt kontaktskjema. Hvor stor verdien av et innsendt skjema er kommer jo an på hva du selger og hvor godt du følger opp. Se også seksjonen om verdivurdering.

Forretningsmodellen nettbutikk er en relativt enkel og direkte modell. Men konkurransesituasjonen på web gjør at det er bestemte ting å tenke på for å lykkes. Det er fristende å tro at det å drive butikk på web er ganske likt å drive butikk i den fysiske verden, men det er ikke uten videre sant. Noen elementer er like, men andre er ganske forskjellige.

Tradisjonelt handler det å lykkes med varehandel om de såkalte “fire P’er”:

• Produkt
• Pris
• Plassering
• Promotion (reklame)

I tillegg kommer en femte P, nemlig det særdeles viktige spørsmålet om

• Posisjonering

Hver av disse byr på sine egne utfordringer på web, så vi skal se nærmere på hver av dem.

Produktet

Ikke alle produkter egner seg like godt til netthandel. Et produkt som skal selges på web bør for eksempel ha følgende egenskaper:

• Man bør kunne få et tilstrekkelig inntrykk av kvaliteten til å fatte kjøpsbeslutning uten å se og kjenne på produktet i virkeligheten.
• Produktet må tåle noen dager, kanskje til og med et par uker, i transport.
• Produktet må kunne lagres, pakkes og ekspederes på en måte som du klarer å gjennomføre, også om etterspørselen øker (dette er spesielt viktig for “kjøkkenbenk-prosjekter”)
• Produktet bør være noe kundene allerede etterspør og leter etter på web, for eksempel gjennom søkemotorer.
• Produktet bør være noe du har forutsetning for å tilby på en konkurransedyktig måte. Det aller beste er produkter som du er alene om å tilby på akkurat den måten du gjør (se posisjonering).

Prisen

Problemet med prisfastsettelse på web er at du konkurrerer med leverandører fra hele verden. Mange har andre rammer for produksjon, ekspedering og levering enn deg, og du må likevel kunne tilby en konkurransedyktig pris.

Samtidig er det jo en kjent sak at jo mer unikt et produkt er, jo mindre viktig blir det at prisen er lav. Det vil alltid være noen kunder som ønsker å kjøpe billig, samtidig som det alltid vil være kunder som ønsker å kjøpe høy kvalitet. I tillegg vil det være noen som leter etter et optimalt skjæringspunkt – de kundene som ønsker både høy kvalitet og lav pris.

Dette gjør at det ikke nødvendigvis bare er spørsmål om hvem som har lavest pris – det er spørsmål om hvem som har riktig prispunkt for en bestemt kjøper. En for lav pris kan signalisere at kvaliteten ikke er tilstrekkelig, slik at man faktisk kan øke salget ved å øke prisen på noen produkter. Samtidig skal man heller ikke undervurdere prisen som beslutningsgrunnlag – hovedregelen er fremdeles at lavere pris gir flere salg.

Dette er spesielt aktuelt på web, fordi det er usedvanlig enkelt å sammenligne priser. Noen websider har jo spesialisert seg direkte på dette; å la kjøpere sammenligne priser fra en rekke leverandører, for eksempel Kelkoo. Ønsker du å la slike tjenester inngå som del av markedsføringen av din nettbutikk, sier det seg selv at det er avgjørende med en konkurransedyktig pris.

Uansett hvor du velger å legge ditt prispunkt, er det viktig at du er klar og tydelig på hva prisen din faktisk er. Noen netthandlere velger å ikke opplyse priser annet enn ved forespørsel. Som regel er dette en strategi som driver kunden rett i armene på konkurrenten.

Plasseringen

I den fysiske verden er det absolutt avgjørende at butikken din er plassert på riktig sted – ideelt på en viktig handlegate, og aller helst på et hjørne. Fordi fysisk plassering ikke eksisterer på web, trenger du ikke å ta hensyn til akkurat dette.

Samtidig er det andre aspekter på web som vedrører det samme:

• Du ønsker å være tilgjengelig der som kunden er, så posisjonering på søkemotorer er et viktig fag.
• “Plassering” på web handler også om domene. Har du en norsk nettbutikk bør du ha et domene med .no-etternavn. Bruk litt tid på domenestrategi.
• Du kan få konkurransefortrinn som “den lokale butikken” på web også, hvis du har en norsk side når konkurrentene er på engelsk.
• Korte leveringstider kan være et viktig konkurransefortrinn for norske fremfor internasjonale nettbutikker.
• Promoteringen (reklamen)

Dette emnet er utfyllende behandlet i den seksjonen av dette netsttedet som heter markedsføring.

Posisjoneringen

Posisjonering handler om å finne et svar på det særdeles viktige spørsmålet: Hva skal få en kunde til å velge akkurat din nettbutikk fremfor konkurrentens?

Å posisjonere seg kan for eksempel handle om:

• Å tilby noe annet enn konkurrentene
• Å tilby ting billigere enn konkurrentene
• Å ha bedre brukervennlighet enn konkurrentene
• Å ha raskere leveringstid enn konkurrentene
• Å ha et større utvalg enn konkurrentene
• Å ha bedre produktinformasjon enn konkurrentene

For å kunne posisjonere seg er det ofte greit å gjøre en konkurrentanalyse, der man går inn på konkurrentenes websider og noterer seg i detalj hva de gjør. Dette gir også i tillegg ideer til forbedring av egne sider – men husk altså at du ikke kan basere deg på å herme etter konkurrentene. Du må selv være best på noe. Det må være minst ett område der konkurrentene vil ønske å herme etter deg, og ikke motsatt.

Samtidig er det altså enkelt å herme på web, så prøv å finne en posisjonering som ikke er så lett å etterape. Har du tilgang til bedre leverandører, slik at du kan tilby produkter raskere og rimeligere, er dette et mer stabilt konkurransefortrinn enn å ha best produktinformasjon. Men ikke la dette lure deg til å tro at du kan slippe unna med dårlig brukervennlighet eller dårlig produktinformasjon. Aller best vil du gjøre det dersom du er best på flere fronter.

På web må du også leve med at det til syvende og sist er brukeren som velger deg og ikke omvendt. Gjør noe som noen kunder liker, så blir du valgt av disse (og valgt bort av de som ikke liker det). Dette vil gi deg flere kunder enn om du ikke våger å gjøre noe i frykt for å støte noen. “Alt for alle er ingenting for noen”, som man pleier å si.

Våg å være noe for noen, så blir du valgt av disse. Prøver du å være alt for alle, er det ingen som kommer til å velge deg.