Hvilket domene skal du velge? Hvor mange domener trenger du egentlig? Hvordan bør de forskjellige domenene henge sammen? Alt dette er vurderinger innen domenestrategi. Det er ofte slik at mange har en mening, men ikke alle meninger er like vel begrunnet. Ettersom domenestrategien vil påvirke resultatene på web, blant annet gjennom søkemotorsynlighet, er det viktig at man tenker gjennom de valgene man gjør og hvorfor man gjør dem.
Nasjonalt hoveddomene
Det er vanlig at større bedrifter har et hoveddomene og andre domener som peker inn mot dette. Mindre bedrifter har ofte litt andre vurderinger.
Søkemotorer favoriserer lokale toppdomener. Google.no prioriterer treff på .no-domener og Google.com prioriterer treff på .com-domener. Den beste regelen for valg av hoveddomene er derfor denne:
- Er du en norsk virksomhet som driver et norsk nettsted rettet mot norsk publikum, bør ditt hoveddomene være på .no. Heter din bedrift «Bedriften AS» bør hoveddomenet være bedriften.no.
- Driver du internasjonal virksomhet rettet mot et internasjonalt marked, bør ditt hoveddomene være på .com. Heter din bedrift «Bedriften AS» bør hoveddomenet da være bedriften.com.
Har du virksomhet i mange enkelte land, kan hvert enkelt domene (for eksempel bedriften.se og bedriften.dk) pekes til henholdsvis bedriften.com/se/ og bedriften.com/dk/.
NB! Det er viktig at pekere settes opp riktig av hensyn til søkemotorene. Fortell teknikeren at det skal være en 301-redirect og ikke en 302-redirect.
Dersom ditt firmanavn ikke er ledig på det relevante hoveddomenet har du følgende muligheter:
- Kontakt den som har domenet og hør om vedkommende vil selge. Det er mange som har domener de ikke bruker, og som ikke spesielt ønsker å beholde dem. MEN: Ha et nøkternt forhold til hvor mye du er villig til å betale, i fall domeneinnehaver har urealistiske forventninger. Ikke velg et annet toppdomene. Har du besluttet at bedriften.no er riktig hoveddomene for deg, er ikke bedriften.as noe alternativ (se også neste punkt).
- Vurder heller en alternativ formulering av firmanavnet, for eksempel bedrift1.no, bedriften-oslo.no eller byggebedriften.no hvis det ikke er noen mulighet for å få kjøpt det egentlige domenet.
Unngå cybersquatting.
«Cybersquatting» er et fenomen som er ganske utbredt på web, nemlig at andre kjøper opp domener med ditt navn og andre endelser med det for øyet å selge dem til deg. For å unngå dette, vil mange selskaper kjøpe opp eget navn med alle tenkelige endelser. Dette er ofte ikke nødvendig. Her er hovedreglene:
- Kjøp eget navn med alle nasjonale endelser der du nå har virksomhet, eller der du antar at du vil ha virksomhet i løpet av kommende 10-15 år. Øvrige landsdomener behøver du ikke å kjøpe.
- Ikke bare parker domenene, men pek dem inn til relevant informasjon på din hovedside. Husk å bruke 301-redirect.
- Ikke kjøp domene på ikke-nasjonale toppdomener som .biz, .tv eller .as. Nettsteder på disse toppdomenene rangeres ikke godt på Google og andre søkemotorer, fordi så mange useriøse sider bor der.
- Kjøp domene på .org dersom du er en organisasjon.
- Kjøp domene på .edu hvis du er en læreinstitusjon, og hvis du klarer å få kjøpt et slikt domene. Edu-domenet vektes tungt på søkemotorer.
Generiske domener
I tillegg til bedriftsdomene, er det mange som vurderer generiske domener, altså for eksempel blomster.no hvis man er en blomsterbutikk.
Slike domener hjelper ikke i forhold til søkemotorsøk på ordet «blomster» (med mindre innholdet også handler svært mye om blomster), men kan ha en viss effekt i den utstrekning brukere «søker i URL-feltet», altså at man skriver inn www.blomster.no direkte i håp om at det finnes et nettsted med denne adressen.
Om det generiske domenet er ledig, kan man derfor om man ønsker kjøpe dette og sette det opp til å peke til bedriftens hoveddomene (husk at peker må være 301-redirect).
Alternativt kan man benytte dette domenet til å lage en nettressurs om det aktuelle emnet. Det vil i så fall være del av en strategi som er mye brukt og som kalles innholdsbasert salg.
Av hensyn til søkemotorer er en struktur der mappene bygges opp som subdomener mindre heldig enn å bygge opp mappe struktur. Dette betyr altså at det er bedre med webadresser som bedriften.no/byggvarer enn byggvarer.bedriften.no
Det man imidlertid bør gjøre, er at man bør gi bruker muligheten til å skrive inn www.bedriften.no eller bare bedriften.no etter eget ønske, altså at det blir valgfritt å skrive www foran adressen.
Lyst til å lære mer om digital strategi?
Se Webgruppens kurs i webutvikling og strategi.