Nettjuss er et omfattende område, og ett som foreløpig inneholder mange uavklarte områder. Her får du imidlertid svar på noen vanlige spørsmål. Begrepet «nettjuss» har egentlig ingen spesiell mening – det er ikke noen spesiell del av jussen som befatter seg spesielt med web. Samtidig er det ikke tvil om at det finnes noen juridiske problemstillinger som man bør kjenne til når man jobber med markedsføring på web.
Her er de mest relevante områdene:
- Opphavsrett – når og hvordan kan du bruke andres bilder, tekster og lignende på dine websider?
- Netthandel – hva må du kjenne til når du driver handel på nett?
- E-post markedsføring – hva sier egentlig loven?
Vi skal prøve å gi noen enkle svar under, men vil gjerne minne om at Websuksess.no ikke er en fagjuridisk tjeneste. Har du spørsmål som er av avgjørende betydning for din virksomhet, bør du uansett søke profesjonelle råd. Du kan få svar på korte spørsmål for en rimelig penge på jussrådgivningstjenesten Legaliz. Ønsker du en mer omfattende dialog, anbefaler vi advokatfirmaet Haavind Vislie, som har omfattende kompetanse på webrelatert jus.
Opphavsrett
Hovedregelen er at du kan aldri benytte andres åndsverk uten deres samtykke. Som åndsverk regnes blant annet tegninger, fotografier, tekster og musikk.
Det er altså ikke tillatt for eksempel å søke opp bilder på nett og så bruke dem på din egen webside. Ønsker du å finne bilder du lovlig kan bruke, kan du benytte en bildedatabase som for eksempel Morguefile (gratis) eller iStockphoto (billig).
Når du skal bruke bilder trenger du altså tillatelse fra fotograf, og også fra modellen, dersom bildet har fokus på gjenkjennbare personer. Unntak til dette kravet er bilder av kjendiser (kjøper du et bilde av Madonna, trenger du ikke å be om hennes tillatelse), og gruppebilder tatt på offentlig sted.
Merk imidlertid at du ikke dermed kan kjøpe et bilde av Madonna og så bruke det på en slik måte at det ser ut som om hun anbefaler dine produkter. Ikke fordi det er brudd på opphavsretten, men fordi det er brudd på markedsføringsloven.
E-handel
Når du driver med handel på nett stilles det ett bestemt krav til din webside: Den må nemlig inneholde din fysiske adresse, slik at kunden kan oppsøke deg om han ønsker. I tillegg gjelder selvfølgelig alt som ellers har med postordrehandel å gjøre, blant annet kjøpers angrerett.
Skal du drive ned netthandel anbefaler vi også at du leser Forbrukerrådets generelle orientering om forbrukers rettigheter i forbindelse med netthandel.
Driver du handel til andre land fra Norge, bør du også kikke på eksportguiden fra Altinn.
Markedsføringsloven
Markedsføringsloven er det naturligvis viktig å ha et forhold til for alle som driver kommersiell virksomhet, enten det er på web eller andre steder. Markedsføringsloven gjelder naturligvis også på web, selv om den ikke direkte er skrevet med denne kanalen for øyet.
Et spesielt nettrelatert område som faller inn under Markedsføringsloven er imidlertid det som har å gjøre med e-post markedsføring (Markedsføringslovens paragraf 2 ledd b). Her står det nemlig følgende:
Søppelpost («spam») er forbudt i Norge. Det er ikke lov å sende markedsføringshenvendelser til fysiske personer som ikke har bedt om det. Det betyr at du ikke kan sende reklame til [email protected] med mindre han har bedt om det. (Du har imidlertid lov til å sende ubedte mail til generelle, upersonlige adresser for [email protected].)
Når det gjelder brukere som faktisk har abonnert på ditt nyhetsbrev, har du selvfølgelig lov til å sende mail til disse.
Du kan også sende markedsføringshenvendelser til dine eksisterende kunder, men bare så lenge mailen handler om samme type produkter som kundeforholdet omhandler.
Når du sende epost-markedsføring, må bruker alltid få muligheten til å melde seg av listen din på en enkel og kostnadsfri måte.
Dine rettigheter
Hva gjør du om du opplever at noen har begått overtramp mot deg? At noen for eksempel har stjålet dine tekster, benyttet bilder du har tatt urettmessig, eller har sendt deg spam? Her er noen tips:
Hvis noen har brutt din opphavsrett:
Ta først et skjermbilde av det som har skjedd slik at du i etterkant kan dokumentere bruken, selv om motparten fjerner det. Kontakt deretter nettstedet, konfronter dem og frem ditt krav. Dette kravet kan være at de fjerner ditt åndsverk, eventuelt at de akkrediterer deg med en lenke til ditt nettsted (hvis du opplever dette som akseptabel forutsetning for bruk) eller eventuelt godtgjør deg for bruken.
Kontakt eventuelt advokat dersom ditt krav ikke blir etterkommet.
Du kan typisk ikke fremme erstatningskrav utover den økonomiske skade du har lidd.
Hvis noen har brukt bilde av deg:
Ta først et skjermbilde av det som har skjedd slik at du i etterkant kan dokumentere bruken, selv om motparten fjerner det. Kontakt deretter nettstedet, konfronter dem og forlang at de fjerner bildet av deg.
Kontakt eventuelt advokat dersom ditt krav ikke blir etterkommet.
Hvis du har lidd skade som følge av bruken, kan dette gi grunnlag for et erstatningskrav. Ellers vil det typisk ikke bli snakk om økonomisk erstatning.
Hvis noen har brukt din kildekode:
Datakode omtales i Åndsverklovens paragraf 39 ledd g». Du har et visst vern, men det er vanskelig å påvise opphavsrett, fordi så mye koding er basert på kopiering fra andre kilder. Har du utviklet koden som del av et arbeidsforhold, tilfaller opphavsretten til koden arbeidsgiver. (Her skiller datakode seg fra for eksempel forfatterskap, der opphavsretten alltid hviler hos opphavsmannen.)
Hvis noen sender spam til deg:
Hvis avsender er utenlandsk er det ingen ting du kan gjøre, dessverre. Er avsender norsk kan du kontakte ham og be om å bli slettet fra mailinglisten med loven i hånd. Sjekk også slettmeg.no.